HVORFOR TARE

 

 

Tare for en bærekraftig framtid

Tare - teknisk informasjon

Marine proteiner og bio-aktive ingredienser.

 

Flere aktive komponenter er hentet ut fra tare, som: fucoider (fucane), fucoxanthin, palmarin, laminarin, kainic syre, heparin og andre sulfat-holdige oligo- og polysakkarider som carrageenan og alginat ( brukt i blant annet mat, kosmetikk, medisiner og plantevernmidler). Noen av disse har direkte effekt på den menneskelige metabolismen, andre er antioksidanter med sannsynlige indirekte innvirkning. Flere arter tare inneholder store mengder protein, noe som gjør de interessante til bruk i fiske-/dyrefôr. Kaldtvanns-arter av tare inneholder interessante nivåer av omega 3. Mange makro-alger inneholder sekundære metabolitter som har egengenskaper som er antibakterielle, anti-soppdannende og anti-protozoale egenskaper, som viser seg å ha en anti-påvekst effekt. Den unike sammensetningen til taren, gjør de til en fornybar ressurs for utvinning av komponenter og råmateriale. Kvaliteten på proteinene er sammenlignbart med fiskeprotein, noe som gir muligheten til å bruke dette proteinet til fiskemel i fiskefôr.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Med en årlig vekst på nesten 10 % er fiskeoppdrett verdens mest rasktvoksende matproduksjons-sektor, noe som representerer en stor del av global matproduksjon. En minke i tilgang og en økning i kostnaden på fiskemel, som er en essensiell del av fiskefôr, har skapt et behov for alternative ressurser for fiskeoppdretts-industrien. Avhengigheten av fiskemel har minket og andre protein-ressurser har dukket opp i landlevende planter og dyr.

 

Tare er en verdifull mat og fôrressurs og inneholder

vesentlige mengder verdifulle proteiner, lipider,

vitaminer og mineraler (Holdt & Kraan 2011).

Den tilførte verdien av å bruke tare i oppdretts

fôr har blitt påvist (Rao, Mantri & Ganesan, 2007;

Soler-Vila 2009)

 

Anatomi, voksesteder og reproduksjon

 

Med sine festerøtter, fester taren seg til underlaget.

Generelt vokser de rett under havoverflaten og kan

derfor som regel finnes i den sub-littorale og

midt-littorale sonen. Taren tar ikke opp næring

igjennom festerøttene, næring blir tatt opp igjennom

meristem (delingsvevet).

 

 

 

© Hortimare BV - All published text and images are owned by Hortimare and may not be used,

published, distributed or copied without specific written approval of Hortimare BV.